Jeg synes egentlig synd på gutter. Jada jada, de er digg (en del i alle fall) og kule og sier masse koselig bullshit som vi jenter faller for hver gang. Og det er søtt at alle er forskjellig, nesten som oss jenter (yeah right, who am i trying to kid? en dag på skolen min og du skjønner hva jeg mener).
Gutter har likevel en ting som de alle deler, ALLE.
De er så jævlig usikker på om jenter liker de når vi liker de! Man må omtrent stikke tungen ned halsen på de før de kanskje muligens begynner å skjønne hva som foregår. Det er derfor jeg har utviklet en teori (som sikkert allerede eksisterer, faen ta) som heter "klin med han før det blir for sent"-teorien. "Klin med han før det blir for sent"-teorien går ut på at hvis man ikke kliner med en gutt før man blir skikkelig gode venner med de, eller et bestemt antall uker går, vanligvis fire til fem uker, blir man venner, og man kan ALDRI bli noe mer enn venner.
Derfor har jeg bestemt meg for at jeg må stalke "my lucky fellah" hjem etter skolen en dag, banke på huset hans iført en trang latex-drakt og kline med han når han åpner døren.
Det høres kanskje ekstremt ut, men nå har det snart gått fire uker siden jeg begynte å like han og jeg begynner å bli desperat.